MarthaChristin

Svar på spørsmålsrunden fortsetter. Denne delen er helt subjektiv og jeg har forsøkt å huske hvorfor jeg valgte som jeg gjorde og beskrive det som best for dere.

__________________________________________________________

Er du glad fordi du studerte i utlandet og ikkje Noreg? Kvifor det?
Glad og glad. I retroperspektiv er jeg innmari glad at jeg har studert medisin. Jeg startet etter mange år med forskjellige studier. Jeg holdt på med sykepleien og tenkte, nei, jeg vil heller bli lege. Hadde ikke realfag fra videregående, så jeg startet å ta opp disse samtidige som jeg gikk på sykepleien. Hadde tenkt å søke meg inn i Norge etter 1 år, men tenkte iløpet av sommeren at hvorfor skal jeg vente så lenge. Nei, jeg reiser til utlandet. Så, iløpet av 2mnd hadde jeg ordnet alt og reiste til Slovakia. Jeg angret en del det første året, jeg hadde samboer  i Norge og en familie jeg savnet veldig. Men etter hvert blir man vant med tilværelsen. Hadde jeg ikke sittet her i dag som lege og skulle valgt igjen hadde jeg valgt det samme. Denne erfaringen har formet meg som person og lege på godt og vondt. Og ikke minst har jeg truffet mannen i mitt liv, en serie av tilfeldigheter som ikke hadde hendt hvis jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde ? så det var kanskje en mening med det.

Hvilke skoler søkte du på, og hvilken skole ville du valgt nå hvis du kunne valgt på nytt?
Jeg søkte bare til Slovakia. Fordi jeg hadde tenkt å søke meg inn i Norge året etter. Slovakia var egentlig bare et innfall. Men så dro jeg! Og nå er jeg ferdig og veldig glad for det. Skulle jeg valgt på nytt, men allikevel valgt utlandet ville jeg ikke ha valgt Martin, Slovakia. Stedet var altfor lite for meg og jeg følte meg kvalt. Det ble en liten boble av en norsk koloni og 6 år ble for lenge.

Søkte du studier i Slovakia gjennom en organisasjon eller skole/privatskole? Eller søkte du direkte til Slovakia?
Jeg søkte direkte til Slovakia. Det er en historie i seg selv som omhandler en do på SONANS i Drammen og en studiemesse i Trondheim. Jeg hadde nemlig sett en plakat på denne doen om at det var 16 norske studenter i Slovakia som studerte medisin og at dette var så fint og flott osv. så noen mnd senere jobbet jeg på en studiemesse for Gateway College i Trondheim, her hadde jeg stand ved siden av et medisinsk universitet, som viste seg å være det fra dassen i Drammen. Så jeg snakket litt med dem, fylte ut en søknad, sendte av gårde alle papirer og ble innkalt til intervju og opptaksprøve i Oslo 3 uker senere. I Oslo besto jeg og reiste hjem med toget med viten om at jeg om 1 mnd skulle bli medisinstudent i et øst-Europeisk land jeg egentlig ikke var helt sikker på hvor lå hen?

Og hva gjorde du før du begynte å studere medisin? :)
Oi, veldig mye. Jeg gikk musikklinjen på videregående. Var i USA som utvekslingselev. Etter videregående krasjet jeg på motorsykkel og måtte ta meg et halvt år fri, så jobbet jeg med masse rart. Opprettet mitt eget firma og jobbet som frilans musiker og artist. Så studerte jeg filosofi og miljøfilosofi ved Høgskolen i Telemark. Dro til Bali et semester og studerte Ex.Phil og Ex.Fac. Studerte sykepleier i Vestfold og trodde jeg skulle gifte meg, bli sykepleier, snill kone og få mange barn ? før jeg hoppet over på meidisinstudiet og livet ble snudd totalt opp-ned.

Jeg vurderer medisin i utlandet, men jeg er veldig usikker fordi jeg har karakteren 4 i alle realfag unntatt fysikk, hvor jeg har karakteren 3, og på bakgrunn av det så føler jeg at jeg kanskje ikke er skapt for medisinstudiet. Slik jeg har forstått det så måtte du ta opp realfagene som privatist? i så fall, tok det det 1 år?2? og hvordan la du opp hverdagen din?
Hvis man ønsker å jobbe innenfor medisin, så klarer man det. For noen er veien lang, for noen er den enkel. Hvilke fag man har fra videregående spiller liten rolle her i livet. Vel, det kan stoppe deg fra å komme inn i Norge, men that?s it. Veien åpner seg ettersom man går den. Mitt råd er ?hopp i det? Det blir uansett vanskelig til tider, om man har 6?er eller 3?er fra videregående.

Reiste du alene ned for å studere, eller kjente du andre som skulle studere/ allerede var der?
Jeg reiste helt alene, kjente ingen. Men man blir fort kjent hvis man er litt utadvendt. Og er man ikke det, så finner man venner allikevel. Når man skal være samme sted i 6 år syntes jeg det var greit å møte litt nye folk?.6 år er lenger enn man tror?