MarthaChristin

Denne helgen har jeg helt fri. Dvs. ikke noe arbeid før på tirsdag, kjæresten har reist på guttetur med laget til Berlin og alle familiemedlemmer er opptatt. Helgen blir tilbragt på sofaene til veldig gode venner, bagasjerommet er fylt med stiletthæler, kjoler, champagne og blomster! Jeg har kun med mobil for oppdateringer, men skal forsøke å legge ut noe dersom det er av interesse. Første stopp er Norwegian Outlet på Vestby, så blir det Grunerløkka denne kvelden.

Svar på spørsmålsrunden fortsetter. Denne delen er helt subjektiv og jeg har forsøkt å huske hvorfor jeg valgte som jeg gjorde og beskrive det som best for dere.

__________________________________________________________

Er du glad fordi du studerte i utlandet og ikkje Noreg? Kvifor det?
Glad og glad. I retroperspektiv er jeg innmari glad at jeg har studert medisin. Jeg startet etter mange år med forskjellige studier. Jeg holdt på med sykepleien og tenkte, nei, jeg vil heller bli lege. Hadde ikke realfag fra videregående, så jeg startet å ta opp disse samtidige som jeg gikk på sykepleien. Hadde tenkt å søke meg inn i Norge etter 1 år, men tenkte iløpet av sommeren at hvorfor skal jeg vente så lenge. Nei, jeg reiser til utlandet. Så, iløpet av 2mnd hadde jeg ordnet alt og reiste til Slovakia. Jeg angret en del det første året, jeg hadde samboer  i Norge og en familie jeg savnet veldig. Men etter hvert blir man vant med tilværelsen. Hadde jeg ikke sittet her i dag som lege og skulle valgt igjen hadde jeg valgt det samme. Denne erfaringen har formet meg som person og lege på godt og vondt. Og ikke minst har jeg truffet mannen i mitt liv, en serie av tilfeldigheter som ikke hadde hendt hvis jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde ? så det var kanskje en mening med det.

Hvilke skoler søkte du på, og hvilken skole ville du valgt nå hvis du kunne valgt på nytt?
Jeg søkte bare til Slovakia. Fordi jeg hadde tenkt å søke meg inn i Norge året etter. Slovakia var egentlig bare et innfall. Men så dro jeg! Og nå er jeg ferdig og veldig glad for det. Skulle jeg valgt på nytt, men allikevel valgt utlandet ville jeg ikke ha valgt Martin, Slovakia. Stedet var altfor lite for meg og jeg følte meg kvalt. Det ble en liten boble av en norsk koloni og 6 år ble for lenge.

Søkte du studier i Slovakia gjennom en organisasjon eller skole/privatskole? Eller søkte du direkte til Slovakia?
Jeg søkte direkte til Slovakia. Det er en historie i seg selv som omhandler en do på SONANS i Drammen og en studiemesse i Trondheim. Jeg hadde nemlig sett en plakat på denne doen om at det var 16 norske studenter i Slovakia som studerte medisin og at dette var så fint og flott osv. så noen mnd senere jobbet jeg på en studiemesse for Gateway College i Trondheim, her hadde jeg stand ved siden av et medisinsk universitet, som viste seg å være det fra dassen i Drammen. Så jeg snakket litt med dem, fylte ut en søknad, sendte av gårde alle papirer og ble innkalt til intervju og opptaksprøve i Oslo 3 uker senere. I Oslo besto jeg og reiste hjem med toget med viten om at jeg om 1 mnd skulle bli medisinstudent i et øst-Europeisk land jeg egentlig ikke var helt sikker på hvor lå hen?

Og hva gjorde du før du begynte å studere medisin? :)
Oi, veldig mye. Jeg gikk musikklinjen på videregående. Var i USA som utvekslingselev. Etter videregående krasjet jeg på motorsykkel og måtte ta meg et halvt år fri, så jobbet jeg med masse rart. Opprettet mitt eget firma og jobbet som frilans musiker og artist. Så studerte jeg filosofi og miljøfilosofi ved Høgskolen i Telemark. Dro til Bali et semester og studerte Ex.Phil og Ex.Fac. Studerte sykepleier i Vestfold og trodde jeg skulle gifte meg, bli sykepleier, snill kone og få mange barn ? før jeg hoppet over på meidisinstudiet og livet ble snudd totalt opp-ned.

Jeg vurderer medisin i utlandet, men jeg er veldig usikker fordi jeg har karakteren 4 i alle realfag unntatt fysikk, hvor jeg har karakteren 3, og på bakgrunn av det så føler jeg at jeg kanskje ikke er skapt for medisinstudiet. Slik jeg har forstått det så måtte du ta opp realfagene som privatist? i så fall, tok det det 1 år?2? og hvordan la du opp hverdagen din?
Hvis man ønsker å jobbe innenfor medisin, så klarer man det. For noen er veien lang, for noen er den enkel. Hvilke fag man har fra videregående spiller liten rolle her i livet. Vel, det kan stoppe deg fra å komme inn i Norge, men that?s it. Veien åpner seg ettersom man går den. Mitt råd er ?hopp i det? Det blir uansett vanskelig til tider, om man har 6?er eller 3?er fra videregående.

Reiste du alene ned for å studere, eller kjente du andre som skulle studere/ allerede var der?
Jeg reiste helt alene, kjente ingen. Men man blir fort kjent hvis man er litt utadvendt. Og er man ikke det, så finner man venner allikevel. Når man skal være samme sted i 6 år syntes jeg det var greit å møte litt nye folk?.6 år er lenger enn man tror?

Jeg vil ikke anse meg som en typisk fotballfrue, men allikevel er jeg jo det...en fotballfrue. Men hva er egentlig en typisk fotballfrue? Min kjæreste, og jeg vil si mannen i mitt liv, spiller fotball og det er jobben hans. Han har spilt i eliteserien og nå spiller laget i 1.divisjon. Før jeg traff ham var jeg ikke spesielt interessert i fotball, jeg hadde endel fordommer for å si det slik. Men nå som jeg møter på kamp annenhver søndag og til og med er med på bortekamper i ny og ne ser jeg at fotballfruer er veldig varierte og det er faktisk ganske trivelig å være i dette felleskapet. Man har jo selvfølgelig stereoptyper der også, det er jo en grunn til at man har fått dette samlebegrepet. Vi ser jo bare her i bloggverdenen og at noen bruker 'statusen' for det den er verdt.

Selv synes jeg dette begrepet ikke passer meg. Jeg vil heller si at Eirik, som verdens fineste mann heter, er en 'legehusbond'. Han er så heldig at han er kan bli kalt opp etter kjæresten sitt yrke. Men det er nå en gang slik at man ikke gir mannen kallenavn etter kvinnens yrke, så jeg forblir vel fotballfrue...

Idag er det KAMPDAG og min kjæreste, verdens fineste mann skal ut på gresset igjen. Jeg gleder meg, denne kampen blir også sendt på NRK1 kl 15.30. Min kjæreste nr.19 Lamøy er den fineste personen i hele verden, ikke rart jeg er hodestups forelsket i han enda, etter nesten 1 år sammen - så da kan jeg godt kalles fotballfrue ;)

Bildene er tatt fra sb.no

* Hva  mener du er en typisk fotballfrue?

 

Neste del i spørsmålsrunden. Her har mange spurt endel om ting som omhander fag, pensum og andre studierelaterte ting. Minner om at jeg har studert i Slovakia og det er ikke sikkert det er slik som dette andre steder. Husk også at dette er veldig subjektivt fremstilt.

___________________________________________________________________

Korleis er det når det gjeld eksamen og pensum dei fyrste åra?
De første 2 årene kalles premed. Da har man mest teorifag som kjemi, biokjemi, biologi, anatomi, fysiologi, histologi osv. Det viser seg at nordmenn er overraskende dårlige i realfag, selv om man har hatt dette på videregående. Så jeg vil si at disse årene nok er de vanskeligste, det krever litt omstilling. Eksamen foregår som oftest disse første årene ved at man har en skriftlig eksamen først, desrsom man klarer å score min. 80% riktig på denne får man lov til å møte til muntlig eksamen. Denne foregår ved at 1 professor lar deg trekke 2-3 temaer utifra en 100 utdelte tema. Disse må du så forsvare. Og her gjelder det ikke å kunne det første tema bra, litt på de andre?..er det ett tema du ikke kan forsvare skikkelig ryker det ?på hue og ræva ut? for å si det mildt. Ikke alle professorer er like ?ekstreme?, men det er nok en gjennomgangstone de første årene at professoren er ?Gud? og ikke skal etterprøves. Dette løsner litt etter hvert når man flytter undervisningen over på sykehuset til praktiske fag.

Kva er det dykk har om og er det mykje pasientkontakt?
Som sagt de 2 første årene, mest teori. De neste 2 er en blanding av teoretiske og praktiske fag. Man har vel en 3-4 timers pasientkontakt hver dag. De 2 siste årene er det meste praktisk, da har man fra 4-8 timers pasientkontakt hver dag, blandet med litt forelesninger.

Har dykk PBL (problem basert løysingar) som mange skular i norden har?
Hehe, nei, det har vi nok ikke. Min erfaring er at det er mye problem og lite løsninger *lol*. Disse gamle øst-Europeiske landene, som nå kalles sentral-Europa bruker nok mest ?problem ? svar fra læreboka? modellen. Eller ofte også svar fra professorens erfaring, som han ikke har fortalt deg, men regner med at du vet fordi han selv synes det er det mest logiske. Noe det ofte også er, når man har erfaring. Men dette kan virke litt frustrerende noen ganger på oss studenter. Men alt i alt så lærer vi det vi skal og kanskje litt mer, i alle fall innen teori, jeg vil absolutt påstå at det er etter studiet læringskurven skal skyte fart.

Hvor vanskelig er biokjemien (og biofysikk hvis dere har det)?
Det er mange år siden jeg hadde dette. Men jeg hadde ikke kjemi fra videregående. Jeg gikk musikklinjen. Den gangen kom man inn på opptaksprøve. Jeg syntes kjemien var kjempevanskelig av den grunn? Men jeg hadde en fantastisk glup venninne, som hjalp meg veldig gjennom det første året med kjemi. Derfor ble det litt bedre når vi startet biokjemien. Biofysikk synes jeg personlig var et tullefag fra ende til annen. Fordi det var for avansert, tok for seg instrumenter og ingeniørteknikk som vi ikke hadde noen forutsetning for å kunne, ingen interesse for og ingen bruk for dette første året. Hadde dette derimot vært et fag vi hadde hatt i 4. el 5. klasse, når vi hadde lært å ta i bruk alle disse aparatene etc. kunne vi hatt litt utbytte av det.

Foregår all undervisning på engelsk? Var dette isåfall vanskelig i og med at det er mange medisinske uttrykk osv.. ?
All undervisning var på engelsk. Eller ikke all, for det var faktisk ikke alle som kunne engelsk den gangen jeg startet. Da ble det litt slovakisk også. Dette var jo veldig frustrerende de første årene når vi ikke kunne noe slovakisk i det hele tatt. Men etter hvert forsto vi jo, men ble bare lettere irriterte over mangelen på velvilje fra noen av professorene. Jeg har vært utvekslingselev i USA og hadde lest mye litteratur på engelsk før dette, så for meg var det ikke noe vanskelig at alt foregikk på engelsk. Men jeg vet at de fleste fortalte at de slet litt det første året. At ting tok lenger tid, fordi man ikke forstod engelsken og dermed ikke forstod forklaringen av medisinen. Men dette ble en vane etter hvert. Engelsk medisin terminologi er jo basert på den latinske og mye av terminologien er jo opprinnelig engelsk, så dette var jo greit. Jeg erfarer selv nå at det er vanskeligere å omstille seg til norsk tale og skrivemåte. Vi er jo som kjent i Norge ganske særnorske og skal fornorske alle uttrykk, dette er litt slitsomt og det går med mye tid og tankegang for å finne ut hvordan man skal skrive eller si det på norsk. Men det også kommer etter hvert. Jeg merker at en del norske leger gjerne vil vise at de kan latin og insisterer på å bruke dette arbeidspråket og det er jo likt for hele den medisinske verden, så da blir det enklere.

Er det slik at du var nødt til å lære deg språket? :)
JA! Det MÅ man lære. Man har undervisning 3,5 time i uka de 2 første årene. Dette utgjør ikke mye, man har jo bare undervisning i totalt 6 mnd av året, resten er praksis og selvstudier. Pluss at dette er et språk ulikt noe annet språk du har lært før. Det tilhører det slaviske språket og ingen ord kan kjennes igjen. Dessuten har de en gramatikk uten sidestykke, som selv slovakerne sier at de ikke forstår? Men dersom man er litt aktiv og prater med folk, kan man lære seg det muntlig i det minste. Man bor jo der i 6 år, så jeg personlig synes det lite respektfult å ikke gidde å lære seg litt av språket.
Man må også kunne slovakisk når man skal begynne i praksis på sjukehuset. Slovakere flest snakker ikke engelsk, så skal man kunne ta en brukbar pasienthistorie må man nesten kunne snakke med pasienten.
Jeg kunne ikke en dritt fra tidligere og det er veldig vanskelig.

Linn: lurer så fælt, har du noen mening om hvordan medisinstudiet er hos deg i forhold til i norge?
Nei, jeg aner ikke. Jeg har jo aldri gått i Norge. Men jeg får ofte kommentarer fra andre nyutdannede leger, som har studert i Norge, at de synes vi har det så vanskelig. Men om de mener faglig vanskelig eller at kravene er harde eller studiehverdagen er vanskeligere, det vet jeg ikke. Tror vi til slutt tilegner oss samme informasjon, det viktigste er jo om vi klarer å bruke denne fornuftig når vi skal begynne å jobbe.

Hvordan vil du beskrive deg som person i forhold til skolegang? Da flink og tar alt med en gang, eller må streve litt for å forstå?
Nja, jeg er vel litt av begge deler. Noen fag tar jeg lett andre må jeg streve litt med. Det er vel sånn med alle tror jeg. Da jeg studerte andre ting tok jeg det veldig lett, men det er ikke sånn med medisin. MYE skal rett og slett pugges utenatt, mye er vanskelig, så selv om man har tatt ting veldig lett tidligere tror jeg de fleste erfarer at de må sette av MYE tid til å studere. Det er også viktig å tenke på underveis hva som er viktig og hva som ikke er det. Man kan bruke mye tid på å lese, men lese feil. Det gjelder å finne seg riktig studieteknikk. Og ha i bakhodet hele tiden, noe vi ble innprentet med fra starten: at vi ikke studerer for å bestå eksamener, men for å lære et yrke for livet. Det legger et ansvar på en selv, å tilegne seg den kunnskapen en bør besitte for å virke innenfor dett yrket.

Jeg lurer også litt på hvordan det er med fritid og lesemengder - jeg forstår jo dette er invidiuelt men det er alltid spennende å høre:)
Det første året følte jeg var litt innkjøringsperiode. Leste masser i ukedagene og var kanskje litt for sosial i helgene. Dette forstår man etter hvert og klarer å lage seg en fin rutine. De neste årene jobber man utifra denne. Noen perioder er veldig stressende, noen fagkombinasjoner er store med mye stoff som skal læres. Andre perioder er fine og avslappende og til tider hente det faktisk at jeg kjedet meg litt.
Personlig leste jeg masser i ukedagene og noen helger og tok meg deretter fri andre helger eller perioder hvor vi hadde noen fridager. Da reiste jeg enten hjem til Norge eller rundt om i verden.

Hvordan er overgangen var fra videregående til det å studere? Jeg regner med at man får mye mer ansvar selv for at ting blir gjort osv?
Oi, det husker jeg ikke?. Er 10 år siden jeg gikk ut av videregående og har studert masse etter dette. Men jeg tror kanskje jeg likte det, man har mer frihet og ansvar. Det passer godt for noen, ikke så bra for andre?

Og hvordan er miljøet og folkene iforhold til videregående?
Hehe, det er ganske likt. Noe som kan bli litt slitsomt etter hvert. I alle fall når man ikke kommer rett fra videregående, det blir liksom en flashback til den lille bobla med intriger og sjalusi. Men kan kan jo velge å holde seg litt utenfor. Være særingen. Det er mest i det norske miljøet det er litt sånn, dersom man klarer å blande seg litt med studievenner fra forskjellige nasjonaliteter erfarte jeg i alle fall at det ble litt mindre av disse tendensene. Jeg flyttet jo også til en annen by noen år og pendlet derfra. Det hjelper å skifte litt miljø noen ganger. 6 år på en så liten plass som Martin, Slovakia er litt i lengste laget.

Kan du seie noko om kor krevande studiet er? Eg har alltid tatt ting veldig lett og fått gode karakterar utan å lese så mykje, men sidan snittet på medisin er så høgt begynner eg å lure på om eg kjem til å klare det. Må ein vere "geni" for å studere medisin?
Neida, du trenger absolutt ikke være et geni. Man må bare lese mye. Selv om man tok det lett på videregående er det ofte ikke tilfelle på medisin. Ikke nødvendigvis fordi det er så innmari vanskelig å forstå, men det er så uhorvelig store mengder informasjon som skal inn i hjernen, prosseseres, lagres og så gjenkalles under press senere. Det krever litt lesing og en del repetisjon. Sånn er det bare, hukommelse har ingenting med genialitet å gjøre, så dette er fullt mulig.

Jeg har lyst til å studere medisin senere, men lurer på noen ting. Jeg har hørt at det er vanskelig å komme inn på medisinstudiet, men jeg lurer på hvor vanskelig du synes selve studiet er, gjerne på en skala fra 1-10. Legger studiet mest vekt på pugging eller forståelse av faget? Hvor mye jobbing og pensumlesning må du regne med hjemme?
Se svar over. Noe er vanskelig, noe middels, noe lett, det varierer fra person til person. ALLE finner noe de synes er lett, alle noe de sliter med. Man må lese mye, sånn er det bare. Men sånn er det på alle høyere studier, ikke bare medisin. Grunnen til at det er så høyt snitt for å komme inn er ikke fordi studiet i seg selv krever genier, men fordi det er så mange søkere.

Syns du 6 år har vært veldig lenge og ble du lei av all puggingen og studiene? Kjedelig og sånn når "alle andre" er ferdig med utdanningen og slikt?
Ja, det må jeg innrømme, at jeg ble ganske lei etter hvert. Ikke så mye studiene, men stedet. Der jeg studerte er det veldig lite og det ble fort en boble. Dette var til tider veldig slitsomt. Jeg flyttet til nabobyen for å komme litt unna, det hjalp veldig. Jeg var jo ferdig nå og er 29år gammel, så jeg ser jo at de fleste rundt meg har fått gode jobber, er gift har startet familie osv. Det har vært litt vanskelig de siste årene. Jeg må innrømme at jeg lengter litt etter dette selv, men alt til sin tid. Jeg er veldig glad nå at jeg har fullført og har et yrke jeg trives i og som gir mening. Også har jeg jo funnet meg en yngre mann, så da har jeg ikke så dårlig tid ;)

Men lurer på om du kan prøve å forklare hvor tøft det er, ca hvor mye jobb det er. Jeg har alltid syntes at matematiske fag er litt vanskelige, er dette noe som kommer til å bli vanskelig for meg da?
Nei, det er ikke så mye matematikk her. Kanskje litt medikamentregning og litt forståelse innenfor kjemi, men ikke stort annet. Det er jo klart at man får en del grafer og lignende og det er greit å forstå disse, men man trenger ikke være geni for å klare dette. Du skal nok ikke få det noe vanskeligere.

 

Før sommeren hadde jeg en spørrerunde ang. medisinstudiet. Jeg må bare beklage at jeg ikke fikk lagt ut svarene før jeg tok en laaaaang bloggpause. Men for de som er interesserte kommer de nå. Jeg har samlet dem litt, slik at de kunne grov-kategoriseres.

_________________________________________________________________________

INNTAKSKRAV:

Disse spm er ikke jeg så god til å svare på. Det er 7 år siden jeg var til opptaksprøve og veldig mye har forandret seg siden den gang. Og for å være ærlig så husker jeg ikke så godt heller?

Men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

Ka slags karaktera må man ha for å komme så lang til å bli lege og sånn? Kas fag e viktig å fokuser på ? E ha hørt matte og biologi.
For å komme inn i Norge må man vel ha toppkarakterer i alt, samt realfag eller fordypningsfag eller hva det nå kalles. Det er få plasser i Norge og veldig mange som vil inn. Dette handler ikke om at studiet i seg selv er helt uoverkommelig, kun om poeng.
Hvis jeg skulle fokusert på noe ville det vært kjemi og biologi, synes det er dette man får mest igjen for. Matte er ikke noe jeg ville fordypet meg i (ikke for å studere i utlandet i alle fall, vet ikke hva det legges vekt på i Norge). Dersom man har noe grunnforståelse bør det holde.

Hva er kravene for å komme inn på medisinstudiet i Slovakia? Er det realfag og en viss poengsum?
Jeg aner ikke. Men tror vel at nå at man må ha kjemi og biologi i det minste. Man opplever at nordmenn er utrolig dårlige i kjemi, selv om de har hatt det på videregående. Vet ikke med poengsum, da jeg søkte var det vel 4 eller 5 i snitt, men jeg husker ærlig talt ikke. Man må ta en opptaksprøve uansett.

Jeg lurer på - har karakterer på vitnemålet noe å si om jeg nailer opptaksprøven?
Jeg vet ikke helt, men jeg tror man må ha et gjennomsnitt rundt 4 eller 5 for å bli kalt inn til opptaksprøven. Men jeg kan ta feil?

Lurer litt på om universiteter i utlandet opererer med "førstegangs kvote" og ordinær kvote for vitnemål, samme som i Norge? :)
Nei, det har jeg aldri hørt om andre steder enn i Norge. Samme om det er ordinært eller førstegang, det viktigste er hvilke fag og karakterer du har tilegnet deg, ikke hvor lang tid du brukte på det. 
 
Jeg ønsker selv å studere dette når jeg blir ferdig med vgs, og derfor lurer jeg på om man må ha skikkelig gode karakterer for å komme inn i feks Slovakia? Og må man ha den høyeste matten/all ekstra matten fra vgs?
Jeg ville ikke strevd så innmari med matten. Matte er viktig i så måte at man må forstå tall, logikk og kanskje litt annet stuff. Men det holder i massevis med 2MX eller hva det nå heter. Ville fokusert mer på kjemi og biologi, det har man mer igjen for senere.

Lurer på om du hadde biologi som fag på vgs? Tror du dette faget er nødvendig å ta hvis man ønsker å studere medisin? :)
Jeg hadde ikke biologi på videregående, men vi hadde litt av dette når jeg gikk Sykepleier studier. Dog ikke mye. Men jeg syntes biologien var spennende og da blir det jo sånn at man leser litt mer på det og kanskje tar det lettere. Jeg vet ikke om det er obligatorisk å ha biologi for å komme inn på medisin, men jeg ville absolutt anbefale det.

Må du ha fagene ex.phil/ex.fac for å studere medisin i utlandet?
Nei, disse fagene tror jeg bare man tar i Norge. Men dersom man har tid til å ta disse et semester vil jeg absolutt anbefale det. Jeg tok disse og fikk mye igjen for det synes jeg. Men folk og deres interesser er jo ulike, ikke sikker andre får like mye igjen for det som jeg.

Hva slags karakter/poengsum hadde du da du søkte medisin og hvilke karakterer hadde du i de ulike realfagene (R1, Fysikk, Kjemi 1+2)
Jeg husker ikke snittet mitt, tror det var 5,9 eller noe sånt. Akkurat sånn at jeg ikke kom inn i Norge på det, men måtte ta opp litt fag. Jeg tok opp GYM av alle ting *lol*. Jeg hadde heller ikke realfag fra videregående, så jeg tok opp noen av disse, men gjorde meg ikke ferdig. Tok matte, fysikk og noe fordypningsgreier ? sammfunnlære eller noe sånt, husker ikke. Da hevet jeg snittet. Men det har ikke så mye å si hvilke karakterer du har fra videregående? Se tidligere svar.

Synes du den typen fysikk man lærer på vgs er relevant i forhold til medisinstudiet?
Ja og nei. Man får jo en viss innsikt i fysiske lover. Du får ikke så mye av dette igjen, men du tilegner deg kanskje en annen tenkemåte når du står ovenfor lign. problemer. Jeg tror all kunnskap man får gjennom realfag fra videregående er nyttig. Men det er ikke alle som er like ?direkte? nyttige, som for eksempel kjemi og biologi. Her kommer jo mye av det samme igjen, så på den måten er de nyttige ved at de fungerer som repetisjon

Føler du at du har fått bruk for fysikk, kjemi og matte du lærte på vgs i studiet? I tilfelle ja, i hvilke sammenhenger?
Nei, ikke direkte. Men jeg tror nok at ting hadde vært vanskeligere dersom ikke noe av dette hadde ligget i grunn. Det er ikke alle teoretiske verktøy man helt vet hvordan man skal bruke direkte igjen, men de er med på å forme tankegangen og problemløsningen vår allikevel uten at vi er klar over det.

Vil du anbefale at jeg tar biologi på VGS, når jeg har et ønske om å bli lege?
Ja, dersom du har tid/mulighet/overskudd til å ha dette i planen din ville jeg tatt det.



 

Jeg sliter litt med internettforbindelsen for tida. Strømmen var borte i hele går og idag har den vært på en liten time, så nå benytter jeg sjansen til å komme meg litt på nett. Det er en typhoon som ligger utenfor kysten her og pøser inn regn og vind. Alle håper at den ikke skal dreie innover hit. Foreløpig har det regnet i snart 1 uke og alt er steng grunnet overforsvømmelser, mangel på elektrisitet ol. Med andre ord, det er ikke så kult å være stuck i en hytte i bushen akkurat nå.

Jeg har brukt litt av ventetiden til å svare på alle spm jeg fikk inn til runden før sommeren, før jeg tok en veldig lang bloggpause. Skal få lastet opp disse iløpet av morgenen og resten av dagen når nettet tillater det. Jeg logger meg på fra mobiltelefonen, så det er ganske dyrt...

Men ikke helt enda. De siste dagene har det regnet i bøtter! Det er ikke stort å gjøre her når det regner som verst, man kan nesten ikke se hånden foran seg for alt vannet som strømmer ned fra himmelen. Jeg har flyttet til en liten hytte hos en veldig vennlig vert fra Skotland. Hun heter Elisa og har bodd her i 21 år (!) Hun huser ofte de ansatte ved "Leger uten Grenser" når disse skal ha noen fri uker. Denne uken er jeg den eneste legen her, men neste uke kommer det flere, så da vil alle 4 hyttene her være okkupert. Rett bak hyttene ligger den lille klinikken. Til daglig drives denne av en slags 'helsesøster' fordi det ikke er nok leger her til å være her hele uka. Hun 'siler' ut de som trenger legehjelp og de hun kan behandle selv. Onsdager kommer legen og fredager er det en kirurg her. Men når det regner er det stengt...

Det er meldt Typhoon her de neste dagene. Dette er det samme som orkan, men det heter Typhoon i denne delen av verden. Jeg har kikket litt på satelittbilder og det ser ut til at den har avtatt litt....så det blir nok bare med mye regn de neste dagene. Strømmen går her når det regner som verst og jeg har mistet lykta mi...

Jeg henger opp myggnetting som jeg har kjøpt i Norge. Ingen ting er viktigere enn dette nettet for meg når jeg er på tur i sydlige strøk...jeg er nemlig allergisk mot mygg, så det er ikke bare Malaria jeg er engstelig for...




Strømmen har forsvunnet igjen, man bruker lyktene på bilene til å lyse opp så lenge.








Heldigvis virker gassbrenneren, så jeg kan koke kaffe på morgenkvisten og steke meg litt egg og bønner :)

Kjære alle lesere. Det er ikke så ofte jeg ber noen å stemme på meg, men til denne konkurranse har jeg laget et lite innlegg. Jeg er nemlig så heldig at søknaden min til NORAD "Reisen tilbake" har blitt plukket ut. Dvs. at jeg er 1 av 5 finalister fra Sandefjord, som kan få muligheten til å reise til NEPAL i slutten av November for å se norsk bistandsarbeid.

Avstemningen varer frem til kl 24 i natt og jeg trenger alle stemmer jeg kan få. Så dersom du unner meg denne reisen, gå inn på linken under og stem på meg. Spre gjerne ordet videre gjennom andre kanaler også eks. FACEBOOK

 

KLIKK FOR Å STEMME

 

Bistand på godt og vondt

«Reisen tilbake» er et prosjekt der mennesker som ikke jobber med bistand til daglig får mulighet til å oppleve arbeidet på nært hold. Reisefølget skal møte mennesker som er berørt av norsk bistand ? både på godt og vondt. Norad leter etter en person som er nysgjerrig og villig til å ta en debatt. Vedkommende må være opptatt av fred, demokrati, politikk, globalisering og hvordan verden henger sammen.

Egne inntrykk skal videreformidles via blant annet Facebook og blogg.
? Det er viktig at vi bryr oss og at vi vet hva bistandspengene går til, sier kommunikasjonsdirektør i Norad, Kjell Terje Ringdal.

kilde: sb.no



Det er jo helg og ikke så mye man får gjort her nede. Mandag er det også helligdag, så da er alt stengt, noe som betyr at jeg må vente enda noen dager på å gjøre noe fornuftig. Det er rart, jeg landet torsdag og har endelig noen etterlengtede dager med ferie, men jeg klarer ikke helt å nyte det. I 6 år har jeg stresset med medisinstudier og lesing, hele sommeren nå har gått med til jobbing og tidlig høst har jeg måttet lese meg skikkelig opp igjen da jeg jobbet som allmennlege. Nå klarer jeg altså ikke helt å lande. Føler hele tiden at det er noe jeg må gjøre og klarer ikke sitte stille.

Idag har jeg gått litt rundt igjen for å hilse på folk, har løpt en tur på stranden - noe som var syyyyykt slitsomt. For det første er det veldig slitsomt å løpe i sand og jeg er jo ikke akkurat i superform. I tillegg var det jo en haug med folk som ville løpe sammen med meg! Og KENYANERE er ikke akkurat kjent for å være dårlige til å løpe! Så det gikk jo veldig fort da.....og veldig langt....og det var veldig varmt....

Nå har jeg i tillegg lovet meg bort og sagt jeg skal løpe hver dag her nede...så imorgen tidlig er det noen som venter på meg nede ved stranden før høyvannet kommer...

For et fantastisk sted! Nesten ikke folk og hvite sandstrender. Eneste som mangler er kjæresten min, må innrømme at jeg lengter litt hjem... Men det er vel sunt å savne hverandre litt :)

Jeg blir veldig glad hvis du vil gi med din stemme i NORADS konkurranse "Reisen Tilbake".

Man kan stemme frem til Søndag kl 00.00

Følg denne linken hvis du vil stemme på meg:

Martha-Christin - Hvem vil du stemme frem til NEPAL