MarthaChristin

Siden forrige innlegg har jeg blitt ferdig med sykehusturnusen! Det var utrolig mye som måtte ordnes siste uken, derfor har jeg desverre ikke fått somlet meg til å legge ut dette innlegget før nå. 

Siste nattevakt var en såkalt: vakansvakt. Altså, en uforutsett vakt og dermed bedre betalt enn andre vakter. Det gjorde jo vakten ekstra trivelig. Veldig rart å ha siste vakt, man tenker liksom at alt man gjør - gjør man for siste gang i denne typen stilling. Natten var innholdsrik og det ble null søvn - men det gikk ganske greit.

Først og fremst er det viktig å tenke på næring på natten. Narvesen stenger kl 20 - og da må man springe dit i siste liten for å ordne litt påfyll før natten. Jeg kjøpte meg en farris - også er jeg litt på godfot med karen bak disken - (han har nemlig fått lov til å teste stetoskopet mitt en gang) - så jeg fikk 2 gratis wienerpølser :)

Min kollega Kang har mast desperat etter å komme på bloggen. Her på legekontoret i akuttmottaket sent på kvelden. Vi går 3 turnusleger frem til kl 23 - etter dette var jeg alene frem til kl 7.30 (selvfølgelig med bakvakt - så ikke helt overlatt til meg selv)

Akuttmottaket by night - dette er den ene ´armen´hvor medisinske pasienter stort sett blir lagt. Ambulanseinngangen rett frem.

Vrimleområdet eller sykehusets aula om natten. Dempet belysning og ingen mennesker i sikte akkurat nå - selv om det ofte er en eller annen som tusler forbi meg for å komme seg ut og ´trekke litt luft´. Hvor ren denne luften er kan jo diskuteres.

Meg i heisen, klokken er rundt 02 på natten og jeg har blitt ringt opp på en avdeling for å hjelpe til med noe. Orker ikke ha på legefrakk om natten, den er så tung med alt mulig surr i lommer. Har med meg stetoskop, personlig calling, vaktcalling og vakttelefon.

Sykehusets aula over og hovedinngangen under - klokken er 02.30 på natten -  foreløpig er det stille, men snart våkner stedet til liv igjen.

En tur nede i akuttmottaket igjen for å ta imot innkommende pasienter. Her forklarer jeg noen av sykepleierne at uniformene våre får allerede overdimensjonerte lår til å virke enda større....noe vi alle er enige i ettehvert.

Klokken er 04.30 og jeg skal forsøke å sove litt. Soverommet er på andre siden av sykehuset så det blir litt avstand når alarmen plutselig går midt på natten. Her har jeg tatt med meg en tannbørste og skal som sagt gjøre et tappert forsøk på å få meg litt søvn.

Egen gangbro til et annet bygg må krysses for å komme til soverommene. Disse ligger, som dere ser under, i en kontorgang - så det blir mye støy på morgenen av vaskedamer og annet personell - men stort sett får man aldri sove - så det er egentlig ikke et problem.

Rengjøringspersonalet - som det vel strengt tatt heter - hadde en tendens til å låse dørene her i begynnelsen og vi hadde ikke nøkler til disse. Derfor måtte vi henge opp lapper, slik at vi slapp å sove på en sofa i akuttmottaket hvis muligheten bød seg. Dog har jeg sovet på den trange sofaen et par ganger, da jeg ikke har giddet å gå helt bort til disse rommene.

Soverommene er små og klamme, med vinduer som hverken kan lukkes helt igjen eller åpnes helt opp. På sommeren medfører det at man ikke får sove grunnet et måkeskriksinferno utenfor og man får heller ikke puste etter en stund. Det er også flombelysning i gangen utenfor rommet - så som dere ser av bildet under, som er tatt med mobilkamera uten blitz er det ganske lyst...

Endelig kommet meg under dyna. Vakttelefonen ligger ved siden av og jeg har satt ringelyden litt lavere slik at jeg ikke selv får brystsmerter av å bli vekket når den ringer. Callingen derimot kan man ikke stille på, så når STANS alarmen går våkner man med et sjokk og hopper i klærne.

Slappet av i nesten 45 min før jeg ble ringt opp til hjerteavdelingen fordi en pasient desverre var gått bort. Her sitter jeg på legekontoret på avdelingen og gjør ferdig papirer.

Klokken ti på seks i 5. etg og når jeg kom ned hadde bygget våknet til liv. Røde Kors frivillige var allerede på plass for å vise pasienter vei og følge dem til rette avdeling eller poliklinikk. Sykehuset er stort, så disse er til utrolig stor hjelp for pasientene. Også er de veldig trivelige mot oss som jobber her òg :)

Klokken ti over halv åtte på morgenen og jeg er på vei opp til 5etg og medisinsk morgenmøte. Dette starter egentlig halv åtte, men alarmen gikk akkurat da og dermed måtte jeg prioritere akuttmottaket. Heldigvis kom påtroppende turnuslege ned dit og overtok etter meg.

Ja, slik ser stort sett en nattevakt ut. Man er stort sett i akuttmottaket og tar imot pasienter hele natten, svært sjeldent ser man innsiden av soverommet. Når det ikke strømmer på med pasienter må man ta seg av oppgaver på de ulike medisinske avdelingene. 

Nå har jeg startet i allmennpraksis - så fra nu blir det litt mer fra tilværelsen der og annet ymse som ligger på hjertet.

Nå skal jeg spise en bedre middag med mannen i mitt liv - vi har ´anniversary´ idag :)

De 3 første dagene denne uken har jeg jobbet på Geriatrisk avdeling - eller "post" som vi kaller det. Dette er definitivt yndlingsdagene mine her på sykehuset! Jeg lærer masse og har veldig trivelig på jobb med fantastiske kollegaer.

Dette er i garderoben hvor jeg har skapet mitt. Her kommer jeg hese-blesende inn hver morgen kl 07 etter å ha tatt toget fra Sandefjord til Tønsberg. Sykehuset ligger på en bakketopp ca 7min gange fra togstasjonen og vi er veldig mange som går i følge oppover. Denne garderoben deles av alle turnuslegene samt veldig mange sykepleiere, så det er trangt om plassen.

Skapet mitt hvor jeg har kodehengelås med navn på. Har man ikke navn på klipper de nemlig låsen. Jeg er glad for å ha et eget skap, for dette har jeg samlet fullt av stuff i et helt år. Her om dagen hadde jeg en lite opprydning. Har samlet opp hele 56 kulepenner!!!!!! så jeg går ikke tom med det første. Det er utrolig lite arbeidsantrekk på dette sykehuset - iallefall i min størrelse. Her pleier jeg å legge legefrakk, bukse og oversized t-skjorte - men jeg liker jo å skifte nå og da....det er ikke alltid så lett, fordi endel stapper skapet sitt fullt av arbeidsantrekk for å være sikret riktig str.....dermed mindre til oss andre. Men det er greit, bryr meg ikke så mye om passformen bare ting ikke faller av...

Jeg pleier å være første kvinne på jobb. Previsitten - som er det morgenmøtet på avdeling hvor leger og sykepleiere går igjennom pasienter som er inneliggende, før vi snakke mer dem, starter kl 09.30. Jeg liker å være litt forberedt til denne, så sitter ofte 1 time på forhånd og oppdaterer meg på pasientene. Man skal sjekke blodprøvesvar, rtg. svar, tilsynsnotater dersom man har bedt om at en annen avdeling skal se på pasienten etc. Når det er nye pasienter på avdeling tar det litt ekstra tid å sette seg inn i problemene.

Også er det slik på geriatrisk avdeling at vi ikke bare ser på et problem. Eg. på hjerteavdeling er det hjertet som er pri og man behandler og utreder dette, er det noe annet galt med pas. sender man vedkommende videre til neste avdeling. På geriatri er vi litt mer en slags samleavdeling for eldre med demens/delir/falltendens - polyfarmasi (mange medikamenter) eller polymorbiditet (mange sykdommer). Vi samler litt trådene og utreder alt ved pasienten, inkludert funksjon hjemme, familie osv.

Arbeidsdagen starter med kaffekoppen foran PC'en. Etter previsitten går vi visitt og hilser på alle pasientene, undersøker dem og prater med dem. Man finner ut veldig mye bare ved å snakke med pasientene. Etter visitten sitter vi ned og skrive ned funn for dagen, litt om hva vi har snakket med pasientene om. Hva vi finner på prøver og undersøkelser og hvordan vi vurderer disse. Så henviser vi til tilsyn fra leger på andre avdelinger hvis vi mener det er nødvendig.

De pasientene som skal reise hjem får med seg epikriser. Det er en sammenfatning om hva som er gjort på sykehuset og nye tiltak og medikamenter. Denne sendes også elektronisk til fastlegen til pasienten slik at vi kan samarbeide om behandling og ikke minst holde hverandre oppdatert på medisinlister.

Det er utrolig viktig at man har riktige medisinlister når man kommer på sykehus. Så jeg oppfordrer dere alle til å spørre foreldre og besteforeldre om de har dette. Det er lurt å ha en oppdatert liste fra fastlegen i lommeboken slik at man har dette lett tilgjengelig hvis man må på sykehus.

Ferdig for dagen på toget hjem. Glad og fornøyd fordi nå skal jeg hjem til min kjære. Jeg parkerer ofte på togstasjonen i Sandefjord på morgenen, men hvis kjæresten er ekstra våken kjører han meg og henter meg igjen - det er trivelig - da føler man nesten at man har vært på reise!

Igår var vi en liten gjeng ute og spiste på Delicatessen på Grünerløkka.

Helt grei tapasbar som er utrolig populær. Ikke så mye for maten tror jjeg, for den var middels grei, men fordi det er intim og trivelig atmosfære hvor man kafagarbeidere rink og litt småretter. Vi kom kl 19 og siden det ikke er mulig å forhåndsreservere ord i helgen måtte vi vente 2 timer før vi kunne dette oss. Det ble litt i lengste laget og etterhvert ble jeg veldig sulten...for å døyve sulten ble det jo bestilt desto mer drikke mens vi ventet..

Men dette er absolutt en kul plass, men det er nok lurt å bare være 2-3 stykker hvis man skal spise her. Da går det nok raskere å få bord også. Maten var assorterte tapasretter, noe lunkent utvalg og ikke de helt spennende smakene, men billig pris og som sagt hyggelig atmosfære. Sjokoladefondant til dessert var høydepunktet for mine del ;-)

 Nå bærer det hjem til min kjære for å slappe av i sofaen og oppdatere hverandre på helgens opplevelser. Sitter akkurat nå i KOMFORT vognen til NSB som jeg har sneket meg inn i uten å betale ekstra og blogger litt :-)

Imorgen venter dagarbeid på geriatrisk avdeling - gleder meg!

Denne helgen har jeg tatt turen til hovedstaden for å møte litt venner, shoppe litt og ikke minst kose meg med god mat og drikke.

Jeg er så heldig å ha mange gode venner i hovedstaden og denne helgen låner jeg et rom hos min venninde helt fra barndommen, Gro. Hun bor midt i sentrum, så det er utrolig lettvint og kjekt når man får egen nøkkel. Igår kveld når jeg kom, hadde hun satt frem en flaske rødvin til meg :-) Selv jobbet hun til sent på natt, men jeg var heller ikke tilbake i leiligheten før sent, så da ble vi sittende å skravle ganske lenge ut i de sene nattetimer...

Idag sov vi lenge, helt til halv elleve! Det er sjeldent jeg sover så lenge, men sengen jeg låner her var helt utrolig deilig å ligge i, så jeg har sovet som en sten. Hjemme har vi en fryktelig ubehagelig dobbeltseng....den var av det billige slaget og alle fjærene er gått tror jeg...dessuten er bena blitt løse, slik at det kjennes ut som et jordskjelv hver gang noen rører seg i den... Men ny seng er ganske dyrt - og i disse vintermånedene kommer det desverre nok av skyhøye regninger som må betales - så ny seng får vente. Men da er det deilig med et lite 'hotellopphold' i hovedstaden. Idag tidlig fikk jeg servert nøye tilmålt kaffe. Gro veier nemlig mengde kaffe for at den skal blir perfekt - veldig avansert spør du meg, så jeg måtte nesten dokumenter prossessen.

Nå skal jeg ut i byen for litt shopping og kaffe med venner som akkurat har kommet hjem fra bryllupsreise til Vest-Afrika. Det blir veldig trivelig. Senere må jeg få sneket inn en treningstur før det blir middag og en tur ut i natten.

Jeg er egentlig så heldig at jeg ikke har flere vakter igjen i akuttmottaket. Men grunnet sykdom ble jeg kalt inn til vakansvakt igår.

Heldig: fordi jeg jobber nå på verdens hyggeligste avdeling de siste ukene - geriatri. Her er det null stress og man har god tid til å ta seg av hver enkelt pasient og utrede dem skikkelig. Og fordi eldre mennesker er interessante og ikke minst takknemlige for den hjelpen jeg gir dem. Det er virkelig en glede å være lege når man får så mye takknemlighet tilbake. I akkuttmottaket er det desverre veldig fullt hele tiden, så man har lite tid til pasientene og disse venter ofte lenge før de blir 'skyflet' videre til røntgen og avdeling tilhørende den diagnosen de har fått.
Jobb på avdelingen er også på dagen fra 7.30 -15.30, altså normal arbeidstid - i motsetning til vaktene som aldri er kortere enn 13 timer.

Vakansvakt: er betegnelsen på en uforutsett vakt, som ikke står i turnusplanen din. Disse vaktene er bedre betalt enn andre vakter, derfor er det greit å ta dem når de dukker opp. Nattevaktene er de beste fordi de er så lange, går fra kl 18 til kl 9.30 dagen etter, i tillegg er det noen ganger litt roligere på natten. Ulempen er at man er alene som turnuslege, noe som kan være stressende dersom det kommer mange inn Ila natten og at man sliter litt med søvnmangel etter natten. Jeg synes det er veldig vanskelig å snu døgnet bare for en vakt, særlig når den kommer uforutsett slik at jeg ikke passer på å sove litt lenger på morgenen og litt midt på dagen.

Denne vakten: var ikke av de travleste. Det var ca 10 pasienter i akuttmottaket da jeg kom, når de andre turnuslegene , som hadde dagvakt og ettermiddagsvakt dro kl 23 og jeg var alene var det bare 2 pasienter igjen. Men det kom et jevnt sig av folk utover natten, så det ble ikke noe særlig søvn. Det tar tid å utrede pasienter i mottak. Man skal undersøke, snakke med pasienten, få et bilde av sykdom og symptomer. Gjøre seg opp tanker om diagnoser, bestille bildediagnostikk og blodprøver som kan hjelpe deg å finne riktig diagnose osv. Blodprøvene skal jo analyseres, dette tar fort en time for laboratoriet å gjennomføre og man skal kanskje ta røntgen og da tar det litt tid. Etter at dette er gjort skal man avgjøre og eventuelt starte behandling av pasienten før vedkommende sendes hjem eller til en avdeling. Unntakene er de veldig kritisk dårlige hvor vi ofte starter behandling mot det vi tror er diagnosen før alle svar foreligger. Så som dere ser tar ting tid, selv om vi leger og sykepleierne jobber på spreng for å hjelpe pasientene så fort som mulig. 

Som dere ser på bildet over så kommer ringene under øynene utover natten. Men jeg holder som regel motet oppe når de tidlige morgentimer nærmer seg. Nå har jeg sovet litt ut og har fri resten av helgen. Kjæresten min er med fotballaget på skitur, så derfor tenkte jeg å ta en tur til hovedstaden for litt oppdatering sammen med venner.

Nå har jeg vært borte fra bloggverdenen i snart 1 år!

Trengte en pause fra datamaskinen rett og slett. Har jobbet 1 år i sykehusturnus og det har mildt sagt vært hektisk. Har ikke hatt mange dagene fri og vaktene er såpass lange at det ikke er så mange timer igjen av dagen heller etter arbeid. Derfor har jeg prioritert familie, kjærlighet og livet fremfor blogginnlegg.

Om 2,5 uke er jeg ferdig i sykehusturnus og starter opp på fastlegekontor igjen, slik som jeg gjorde før dette året startet. Det skal bli deilig å få ned tempoet litt, men tror jeg kommer til å savne arbeidsdagen i akuttmottaket etterhvert. Og ikke minst alle de fine kollegaene mine. Nå blir det mye alenesitting igjen med pasienter en-til-en.

Det har skjedd mye det siste året:

* Jeg fylte 30år i april!

* Var på ferie til Gran Canaria 1 uke i juni - måtte ha litt sol

* Har jobbet ved kirurgisk og ortopedisk avdeling i 6 måneder - frem til 15. august

* Startet å jobbe på medisinsk avdeling etter dette frem til nå - ytterligere 6 måneder

* Har hatt gjennomsnittlig 44 timers arbeidsuke siden jeg startet - og lagt på meg 4 kg....

* Sandefjord Fotball kom på 3.plass i Adeccoligaen - altså inget opprykk og det ble en liten nedtur for oss.

* Har kjøpt bil - Volkswagen Polo 2009 modell !

* Har vært 3 uker i Thailand på fantastisk ferie med kjæresten min

* Eirik FRIDDE til meg hjemme i stua etter en tung arbeidsdag - på selveste NYTTÅRSAFTEN

Alt i alt har det vært et begivenhetsrikt år med mye jobbing.  Men dette året og det neste byr på fantastiske hendelser:

* Tvillingsøsteren min skal ha barn i April :)

* Jeg kan søke på alt av jobber og kanskje komme meg inn i en spesialisering etterhvert

* Eirik spiller fotball 1 år til og får kanskje en super avslutning med opprykk

* Vi skal GIFTE oss! - og jeg planlegger festivitaser ila året for å lade opp til den store dagen

Jeg skal forsøke å blogge litt underveis. Det blir nok ikke et innlegg hver dag, men legger ut når jeg har noe på hjertet. Det kommer selvsagt til å bli mye babyprat, jobbprat, litt fottballprat og ikke minst veldig MYE bryllupsprat ila året som kommer.

Hurra for meg og hurra for min tvillingsøster! Idag fyller vi 30år!!



Dagen min skal feires på skadepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold, før det blir kaker og kaffe hos søsteren min :)

Her om dagen da jeg var et lite ærend på et lite rom, kom jeg over denne artige plakaten. Den er artig nå, men det er litt rart å tenke på at dette faktisk var reele instrukser en gang i tiden. Plakaten er en kopi fra Sophiahjemmet i 1920. Det er introduksjonssykepleiersken, som forklarer sykepleiere og sekretærer om deres rolle og plikter ovenfor 'Legen'. Godt vi ikke har det slik lenger....

Jeg er fortsatt på Larvik Sykehus og stortrives med det! Utrolig mange flinke kollegaer der, man lærer utrolig mye, samtidig som man får mye ansvar selv også til å ta avgjørelser. Heldigvis er det slik at alt vi gjør blir ettersett på morgenmøtet dagen etter, slik at vi sikrer at alle pasienter får riktig behandling og ingenting blir oversett.

Neste uke har jeg langfri :) dvs. jeg har fri fra Lørdag til Torsdag - jeg gleder meg masse! Fordi våren er jo kommet og det kribler i beina etter å komme ut på tur - og de grønne fingrene har lyst til å ordne på terassen slik at vi kan begynne å bruke den snart til frokost i grålysningen og kaffe i ettermiddagsolen. Min kjæreste er fra Nord-Norge, så han sitter ute i all slags vær. Det går igrunn greit for en søring som meg også, bare jeg kler meg litt ekstra og har et par ullpledd tilgjengelig :)

Ønsker alle en fin dag!

Forrige uke var jeg og kommende uke skal jeg være i Larvik. Der ligger det et lite lokalsykehus som også er en del av Sykehuset i Vestfold. Vi turnusleger har 2 uker der iløpet av vår 18 ukers turnus (som går i loop) på ortopedisk poliklinikk. Jeg er så uheldig at min andre runde i Larvik er i sommerferien, når det er stengt her, så jeg får bare vært i Larvik disse 2 ukene.

Hvorfor uheldig? Jo, fordi dette er et utrolig trivelig lite sted. Bærer ordentlig preg av at det er et lokalsykehus. Tempoet er lavere, menneskene som jobber her kjenner hverandre godt, miljøet er supert og man føler seg så utrolig velkommen som ny turnuslege!

Dagene på ortopen her består i å ta imot polikliniske kontroller, ofte de som tidligere har vært her med benbrudd eller andre skader som skal følges opp etter primærbehandling. Og den andre delen vi gjør er å ta imot øyeblikkelig hjelp på skadestue, dvs. nye skader. Det er flust av ankelbrudd, underarmsbrudd og fingerbrudd som skal vurderes og behandles - oftest med gips. Tempoet er litt lavere enn på det store sykehuset i Tønsberg og sykepleierne har lang erfaring, er utrolig tålmodige og hjelpsomme så man får masser av god trening. I tillegg er det alltid en LIS (lege i spesialisering) eller en overlege i naborommet, som man kan konferere med og disse er også utrolig hjelpsomme og hyggelig. Med andre ord lærer man MASSE!

Hver fredag er det vafler i Larvik, det store høydepunktet etter en travel uke :)

Sykepleierne har base i midten, mens vi er 2 turnusleger på hver side av dem. Stort sett sitter vi med dørene åpne innimellom pasientkonsultasjoner og skravler litt :)

Jeg bruker str. S i hansker, men disse er også litt i største laget for meg. Det er ikke alltid like lett å oppdrive små hansker på sykehuset, så jeg har tatt min egen pakke og gjemt i et skap.

Når man gipser har man ulike størrelser, i begynnelsen valgte jeg alltid for liten str. og måtte starte pånytt igjen. Nå tar jeg heller litt for mye. Vi bruker ikke softcast i vestfold, kun gammeldags gips....lett å legge på, men den kan bli litt tungt for pasienten å bære.

Under gipsen legger man en tynn strømpe så ikke gipsen skal gnage på huden.

Gipsen må dyppes i vann før man legger den, det kan til tider bli litt mye griseri.

Den koselige lille kantinen ligger i 5 etg. med god utsikt. Her er det kjempe god mat og hyggelige overlegekollegaer som man kan skravle litt med når man tar kaffen etter maten :)

Legefrakken kan bli tung å bære utover dagen, med alt mikkmakket man drasser på i lommene, jeg pleier å ta den av så ofte jeg kan.

Her er jeg sammen med min turnuslegekollega. Vi koser oss med vafler mens vi venter på neste ladning på med pasienter. Heldigvis var det ikke så mange som skadet seg denne ettermiddagen.

Min kjære har reist til La Manga på treningsleir og jeg kjeder meg her hjemme. Må innrømme at jeg er et utrolig sosialt menneske og er ikke særlig glad i å være alene. Heldigvis etterlot han seg et kaos og masser av oppvask da han reiste fredag morgen, så jeg har litt å ta meg til idag...

Min fantastiske kjæreste kommer heldigvis hjem før nesten helg, så da får vi litt tid sammen igjen før sesongen startet for fullt og mine vakthelger melder seg. Tiden går voldsomt fort synes jeg...

Helga har gått med til rydding, trening og en utrolig hyggelig tapaskveld igår i Tønsberg sammen med de andre turnuslegene på kirurgen. Neste uke skal jeg jobbe på ortopedisk i Larvik og dette gelder jeg meg veldig til. Larvik er et lite sykehus og jeg har jobbet på legevakten der og på legekontor, så jeg gleder meg stort til å treffe mange hyggelige mennesker igjen. Ortopediske avdelinger er litt kjent for å ha endel 'hostshot' overleger, så det er ikke alltid det er like lett å være helt ny turnuslege, men i Larvik er det ikke slik - så jeg ser frem til 2 supre uker - og håper jeg kommer til å lære masse!